Nedre Bakklandet 26-50
Nedre Bakklandet strekker seg fra Bakke Bru "til Den Gamle Bybro". Eller aller helst er det vel motsatt. På denne siden finner du nummer 26-50. Over finner du en meny med husnummer, som skal guide deg til riktig hus. Du kan selvfølgelig også bare rulle nedover siden.
Nedre Bakklandet mørk og fuktig kveld (Foto: EspeN-ikon ®)
Nedre Bakklandet på 1920-tallet? (Foto: Ukjent) Kilde: Kurt Sandaunet - privat samling
Bildet er høyst sannsynlig tatt en gang på 1920-tallet. I nummer 29, kan skiltet såvidt tydes til at S. Nebelung Rørleggerforretning hadde tilhold. (S.Nebelung har adresse Nedre Bakklandet 29, i adressbok for Trondhjem 1925). På andre siden av gaten, i 24b er det A. Sjeldam Sadelmaker og Tapetserer som holder til. Hva slags forretning som holder til i nummer 27, er vi usikker på, og er på jakt etter opplysninger. Tips ønskes! (Lenke til E-post her -> E-post )
↑ Til toppenNedre Bakklandet 26
Nedre Bakklandet 26a til venstre, 26b og c til høyre. (Foto: EspeN-ikon ® )
Nedre Bakklandet 26, var byens første sjøsprøytehus. Bildet er tatt i Mars 1964 (Foto: Ukjent ) Kilde: Trondheim Byarkiv
Sjøsprøytehuset ble oppført på 1800-tallet, revet i 1974. Tidligere oppbevaringssted for brannsprøyter. Kilde: Trondheim Byarkiv
Eiendommen Nedre Bakklandet 26 b og c, var fra gammelt av en del av Nygata 3. I 1964 var det fremdeles sånn, og endringen kom ikke før det ble revet og satt opp nye bygg.
↑ Til toppen
Nedre Bakklandet i 1964 (Foto: Klaus Forbregd) (CC BY-SA 4.0)(Kilde: NTNU Univ.bibl. Bildet er her redigert med beskjæring, lys og kontrast-endring.)
I butikkvinduet henger blant annet Allers, Hjemmert og Inside Detektiv. Teddy sigaretter ferier 50 år med stor vindusutstilling.
South State sigrettreklame, og TT Spesialtobakk til venstre for vinduet. Coca-Cola og Diplom-is.
Til Høyre i bildet en kvinne med lyse krøller og Setesdalkofte.
Kiosken i Nedre Bakklandet 24 het "Nedre Baklandet Frukt og Tobakk. og ble på 50 og 60-tallet drevet av Kjøpmann Halfdan Evensen. Mulig at han drev den helt frem til 1974, da bygget brant. Halfdan bodde i Nygata 2, sammen med Gudrun (eksp.) og Egil (eksp.). Bakklandet info har også fått tips om en som het Gjert, som jobbet i kiosken på 60/70-tallet. Han var en vennlig mann som hadde en krok eller en klo som erstatning for en manglende hånd. Kiosken ble omtalt som Evensen-kiosken, eller bare "Evensen". Noen husker den også som "Gjert-kiosken". (Takk for hjelpen Bjørg Pedersen Skivik, Bjørn Annar Andresen, William Norwich, Randulf Sundfær og Wenche Wold.)
U-7676 er sannsynligvis en Moskowich 400, som ble produsert mellom 1946 og 1953. Lenger frem ser vi en Volkswagen 1200 (Boble) antagelig 1960-64 modell.
Nedre Bakklandet 27
Nedre Bakklandet 27. (Foto: EspeN-ikon ® ) .
I dette bygget ble det drevet kolonialhandel fra etter krigen og frem til ca. 1963/64. Butikken het Langø Kolonial, og flyttet til Kirkegata ca. 1963-1964. Forretningen ble drevet av Wilhelm Pettersen Langø f. 27.04.1911. Han kom fra Langøya i Frøya kommune, og han var gift med Hilda Langø f. 1908 (pikenavn Hybertsen). De bodde i Nygata 3.
Wilhelm var bror til vår bestefar. Vår mor, Anne Mari Holm jobbet i butikken i 1961/62
Kilde: Ann Helen Holm og Marita Holm Eltvik.
Dotømming på Nedre Bakklandet, i 1961. Personen på bildet er renholdsverkets Georg Sivertsen (Foto: Ukjent ) Kilde: Trondheim Byarkiv
Nedre Bakklandet 28
Nedre Bakklandet 28 - Januar 2012 (Foto: EspeN-ikon ® )
Absolutt et av de mest sjarmerende husene på Bakklandet. Cruise-turistene elsker det, og det fotograferes flittig.
↑ Til toppenNedre Bakklandet 29
Nedre Bakklandet 29 - Januar 2012 (Foto: EspeN-ikon ® )
Nedre Bakklandet 29 er en eiendom, men fremstår mot gata som to hus.
Familien Jensen som bodde i Nedre Bakklandet nr. 29 på 2 små rom og kjøkken i 1.et med 2 store vinduer helt til høyre for porten, mot gaten. Her bodde vi fra 1936, da storesøster Greta ble født. Tore, født i 1940 var en livlig krabat som det kunne være vanskelig å holde styr på. Lillesøster Elin ble født i 1941. Senere kom 2 gutter til: Roald i 1944 og Aage i 1947. Familien flyttet i 1961. Senere ble hele den spennende bakgården revet og ny boligdel ble satt opp til venstre for porten. I denne gården hadde vi mye moro. Skrevet av Greta Kielland 6/12 - 2001 på Henning Meyers Nettside.
Dotømming på Nedre Bakklandet, i 1961. Personene på bildet er renholdsverkets Henrik Gimseng og Georg Sivertsen til høyre. (Foto: Ukjent ) Kilde: Trondheim Byarkiv
Nedre Bakklandet 30
Nedre Bakklandet 30 - Januar 2012 (Foto: EspeN-ikon ® )
Nedre Bakklandet 30, på hjørnet av Nedre Baklandet og "Sandaunets Plass". Brannherjet i 1982, og fremstår i dag noe annerledes enn opprinnelig. Mye av det opprinnelige ble allikevel berget og brukt på nytt ved restaureringen.
Innsendt av Jostein Myklebust (uten ansvar for mulige feil) :
Det er her mannen som har gitt navn til Sandaunets plass har tilhold. Man kan vel se en ganske så tro kopi av tidligere lysstolper ved endeveggen. Hvis jeg ikke helt har misforstått, er denne lysstolpen en støpning han har fått utført ut fra gamle bilder. Han jobbet en stund med å få alle lysstolpene på Bakklandet tilbakeført til denne typen, men det kan han kanskje si noe om selv.
Imidlertid, når det gjelder eiendommen: Før brannen i 1982, var det en annen ulykke som rammet denne eiendommen. Jeg mener å huske at en traktor braste inn i hjørnet (bak benken) og smadret hushjørnet. Dette ble reparert, og ikke så lenge etter var det en eldre mann som skulle fyre opp i oven, en kald vintermorgen. Det ville ikke bli skikkelig fyr i ovnen, så han helte like gjerne innpå en flaske rødsprit, og fikk det hele i gang med fynd & klem, med påfølgende grimt resultat.
Brann i Nedre Bakklandet 30, den 4. januar 1982. Fra Trondheim Brannvesens arkiv (Foto: Ukjent ) Kilde: Trondheim Byarkiv
Nedre Bakklandet 31
Nedre Bakklandet 31 - Januar 2012 (Foto: EspeN-ikon ® )
Nedre Bakklandet 31-33 september 1967 (Foto: Ukjent) Kilde: Trondheim Byarkiv
Nedre Bakklandet 32
Nedre Bakklandet 31 - Januar 2012 (Foto: EspeN-ikon ® )
↑ Til toppen
Nedre Bakklandet 33
Nedre Bakklandet 33 - Januar 2012 (Foto: EspeN-ikon ® )
Oversiktsbilde fra Nedre Bakklandet og Nygata. (Foto: Hilfing-Rasmussen, Trondheim) Ukjent årstall. Kilde: DKNVSB, Trondheim nr. IV ukjt. 1379
Mye har endret seg siden dette bildet ble tatt. Huset i forgrunnen, som lå i bakgården til nr. 31/33, eksisterer ikke lenger.
Nedre Bakklandet en sommerdag i 1921 (Foto: Hilfing Rasmussen) Kilde: DKNVSB Trondheim
Gatebilde fra Nedre Bakklandet i 1921. Til venstre ser vi porten og litt av bygningen i 26c, hele fasaden på nr. 28 og 30 (som her ser vesentlig lavere ut, enn i dag), og nr. 32 lengst vekk. Til høyre ser vi nr. 33 med trappen og åpent vindu, en guttunge som står utenfor den tilbaketrukkede nummer 35, nummer 37 ved gatelykten, nummer 39 som i dag er kjent som "Bakklandets Allsidige Selskap". Nr. 41 ser ubebygd ut, og så skimter vi nummer 43 og 45 som i dag er borte, og erstattet med lekeplass. Ved den lille lastebilen har vi nummer 47a, hvor Bakklandet Barneasyl holdt til frem til 1889.
↑ Til toppenNedre Bakklandet 34
Nedre Bakklandet 34a og b finnes ikke lenger, men nå en del av "Indre kvartal" med adresse Nygat 11 -
Bildet er tatt i januar 2012 (Foto: EspeN-ikon ® )
Følgende tekst er lett omskrevet og basert på Halfdan Johnsens biografi. Halfdans datter Brit J. Aune tok vare på denne etter at faren døde. Hans Marius Johansen fikk digitalisert fortellingen rundt 1995. Trond Arve Håkonsen har delt tekst og bilder med Bakklandet info. Trond Arve er sønn av Wera, Halfdans barnebarn.
Halfdan Gunerius Jentoft Johnsen ble født i Hemmingsjord, Sørreisa i Troms i 1891. Han dro tidlig på sjøen. 12 år og 2 måneder gammel som kokk med et notlag fra Sørreisa. Det var ikke fiske og sjøen som skulle bli Halfdan’s virke. Han ville bli håndverker og prøvde baker-faget på Hemmingsjord, og var innom snekkerlære på Finnsnes. Med et notlag fra Kristiansund prøvde han storsildfiske på Sunnmøre, før han endte opp i Trondheim. Her begynte begynte i lære i smia hos Skrøder og Myr Vognfabrikk øverst i Vollabakken, og leide et rom hos slakter Hoem i St.Olavs gate. Tjente 6,50 i uka, men betalte 5 kroner for losji og klesvask. Gertru var husholdersken hos slakter Hoem, og vasket og reparerte klær for Halfdan. Det var harde tider, ingen varme på rommet, men en parafinlampe til lys, og den måtte brukes minst mulig. Gertru fyrte i ovnen i kjøkkenet om morgenen, og smurte matpakke og ordnet et spann med kaffe. Hun ble som en mor for Halfdan.
Halfdan sluttet hos Skrøder og Myr på høstparten i 1909. Kunne ikke få lærekontrakt hos dem, og lønnen var lav. Han startet da på Eriksens Mek. Værksted på Øvre Baklandet, rett ved siden av forhenværende Trondhjems Jernindustri. Han fikk en timelønn på kr. 0,25 øre, som var adskillig bedre enn hos Myr. Der var det kombinert smie og kjelsmie, og han fortsatte der til læretiden var omme i 1912. Eriksen satset for tøft og gikk konkurs. Berge Maskin overtok verkstedlokalene der, men da hadde Halfdan han fått seg jobb som smed og reparatør på Ila Smelteverk. I 1920‐21 ble nesten alle Verkstedfolk samt endel kontorfolk sendt ut til Trollberga på anleggsarbeid på grunn av eftervirkninger fra krigen i 1914 ‐ 1918. Det blev bevilget beløp fra kommunen og staten for å lindre den verste nød blant befolkningen (Nødsarbeide). Det var en broget skare. Kontorister, butikkbetjening, disponenter, og for ikke å forglemme jernarbeidere, snekkere, kort å godt nærsagt folk fra alle bransjer, for det var en elendig tid. Halfdan kom i et lag på seks mann. Han fikk en gammel svenske som hette Karlson til bas. Han var flink til å ta ut fjell. Halfdan husker han og en annen kar ble sendt opp på fjelltoppen straks utenfor tunellen som var utminert før de begynte med jobben. Fire mann ble sendt opp på toppen. De måtte henge i tau for fjellet gikk stupbratt ned i sjøen. Dernest kom Karlson med formaninger. Først la han innpå en veldig ladning med Snus. Så kom det: "Nu får dere inte ramla inte", "festa tauet godt".
Nedre Bakklandet 34b og Nedre Bakklandet 36, og 38 på andre siden av veita. Ser ut som varm sommer, med mange viduer åpne
i andre etasje i nr. 36. Ser ut som om en politimann har tatt en pause fra patruljeringen også.... (Foto: Ukjent Kilde: Trond Arve Haakonsen)
Halfdan satset videre på sin arbeidserfaring, og startet Baklandets Mek. Verksted. Han fikk da leie en 2 etasjers murbygning Nedre Bakklandet 34B og gjorde om til smie og verksted. Etter tre måneders omkalfatring var smien klar. Vi skrev da 1932. Hans første oppdrag var 100 stk vinkeljernknekter som skulle bli benker til Badet i Ilsviken. Halfdan fikk god assistanse fra sin gode venn og kammerat rørleggermester Ingmar Iversen. Han skaffet mange jobber og hjalp Halfdan med anskaffelse av et Acetylen skjære‐og sveiseapparat i det han stilte seg som garantist for kostnadsbeløpet for apparatet hos Albert E. Olsens Maskinforretning i Fjordgaten.
I sitt verksted produserte Halfdan det som det måtte være behov for. Hans første bestilling kom fra Trondheim Kommune. 200 knekter for badebenker til Ilsviken Sjøbad. Det ble en god start. Dernest ble det en hel del bilreparasjoner så som nye fjærlag, beslag for lastebiler, karmer, samt oppretting av skjermer. Den tid var det ikke deler å få fra forretningen som solgte biler. De måtte gjøres fra Smieverksted. Siden ble det Bygningsbeslag for murmestere og byggmestere, og brekkjern og beslag til jernvareforretningene.. Trappegelendre, balkonggelendre, smijernsporter og forbindingsjern. Smijernsporter ble levert til Aasen kirkegård og Hegra Kirkegård. En til Kaptein Valen i Lillegårdsbakken 30 med lykter på festestolpene, en til kontorsjef Klaus Evensen i Vestoppfarten. I intervju med Arbeider-avisa like før hans 85-årsdag sier Halfdan blant annet: «Verkstedet gikk bra det, og ga utkomme til min familie med åtte barn. Jeg drev med dette helt frem til 1965 da bena slo klikk. I april 1974 fikk jeg så plass på aldersheimen, og her har jeg det så godt som jeg vel aldri har hatt det, god mat, godt stell og med en hobby som jeg er glad i» (Smijernsarbeid med smykker, rammer for speil og andre dekorasjoner).
Wera er datter av Odd og Jenny (f. Grønning fra Trondheim), og Odd er sønn av Halvdan og Marta Jørgine (f. Jørgensen fra Ottersøy).
(Foto: Ukjent, årstall for bildene til høyre ca. 1940, Kilde: Trond Arve Haakonsen) I bakgrunnen kan vi se at det var en kiosk i Nedre Bakklandet 45.
Adressebok fra 1940 sier at både Bakklandet Brom og A.Larsen Frukt og Tobbakksforetning holdt til på denne adressen
Det fremstår noe uklart hva som var 34a og hva som var 34b. Bakklandet.info tror det er som markert på bildet,
men det er usikker informasjon. (Foto fra "1881 Kart" Historiske bilder, og Trondheim adressebok fra 1937)
Verkstedets forrige indehaver U. Wisløff gik konkurs i aaret 1903. Umiddelbart
efter driftens indstilling startede 4 af Hr. Wisløffs funktionærer aktieselskab for at leie værkstdet og fortsætte med driften af samme. — Bogholder J. G Faanes, Snedkerformand H. O. Waade, Støberiformand J Nilsen, Former A. Nergaard. Man begyndte da med 13 Mand. Nedre Bakklandet 35 brant i april 2000. Nytt hus ble satt opp på samme sted, og tilnærmet lik fasade mot gata.
Bildet er hentet fra Henning Meyer's nettsted Trondheimstegningen. Trondheimstegningen.
På Bakklandet er det uvanlig med hage, siden tomtene som regel utnyttes fullt ut til bygninger. I Nedre Bakklandet 37 er det en vakker hage, som er opparbeidet over mange år. Både dagens eiere og forrige eier har lagt ned mye tid i hagearbeid, og skapt en oase på baksiden av huset. Huset er omfattende restaurert på 80-tallet, og har i dag en konstruksjon i tømmer.
Innsendt av Jostein Myklebust (uten ansvar for mulige feil) : Et velkjent hus på Nedre Bakklandet. "Bakklandets allsidige selskap"
-> Adresseavisen: Bakklandet vakre stue I 2003 skulle Nedre Bakklandet 39 restaureres, men arbeidet ble vesenlig forsinket på grunn av byggingen av garasjeanlegget i fjellet bak eiendommen. Her finner du en godt skrevet artikkel om livet med bygningsardeidere på trappa gjennom et helt år. -> Tunnelarbeider
Skole på Bakklandet var et faktum en menneskealder før 1800. I 1847 brant gamle Bakklandet folkeskole ned. I 1850 ble Nye Bakklandet skole bygget i stein, lokalisert mellom Nygata og Nedre Bakklandet. Skolen ble delt, Bakklandet pikeskole og Graamølna skole for gutter, lokalisert ved Bakke bro. En kan finne spor etter hjelpeopplæring tilbake til 1850-tallet. Først i 1880 fikk Trondheim en såkalt hjelpeskole, med en klasse og 10 elever. Hjelpeskolen fikk lokaler i gamle Bakklandet pikeskole. Hjelpeskolen gikk også under navnet særskolen. De fleste elevene ved Bakklandet skole var hjemmehørende i Trondheim. Elever som måtte bo utenfor byen ble hver dag hentet og kjørt hjem av skolens vaktmester.
Bakklandet spesialskole var lokalisert mellom to enveiskjørte gater. Nedre Bakklandet og Nygata. Trafikkproblemet ble etter hvert betydelig. En del av skolen var bestyrerbolig. Bestyreren hadde kombinert kontor og spisestue. Et knøttlite lærerrom fantes i vaktmesterboligen ved siden av. Bygningene gjennomgikk store forandringer i denne perioden. Lokalene var imidlertid stadig meget enkle og trange, og behovet for mer plass ble etter hvert påtrengende.
Skolen endret navn til Trondheim kommunale spesialskole i 1965 og ble lagt ned i 1978.
Arvtaker er Dalgård skole, opprinnelig en spesialskole da den åpnet i 1978, som arvtaker til Bakklandet spesialskole for evneveike. Den fungerer nå som en vanlig barneskole, men med tilrettelagt undervisning for funksjonshemmede.
Kilde: Hjemmesiden til Trondheim kommune og Trondheims skoleanlegg, rapport fra Byantikvaren, september 2003
På adressen Nedre Bakklandet 41 finner vi utkjøringen fra Bakklandet garasjeanlegg (Trondheim Kommune), og en dekorert trafokisosk...
Fra Folketellingen i 1910 kan vi lese at Anna Magrethe Olsen (04.10.1839) bodde her og hennes yrke var "husgjerning". Hun bodde her sammmen med sin forsørger og ugifte datter, Hilda Lovise Olsen (26.03.1869), som var Betsyrerinde ved Kaffebrænderifabrik. Hilda Lovise var selv eier av huset, og drev kaffebrenneriet på samme adresse.
Både nr. 43 og 45 ble revet i 1975, og er i dag del av en lekeplass. 41b inngår også i dette.
Du kan også se husene 43 og 45, under et gatebildet fra 1921 som ligger under Nedre Bakklandet 33. ↑ Til gatebilde 1921
Adresseavisen 19.juni 1975: "Nok en bygning på Bakklandet ble revet i går kveld. I løpet av et par kveldstimer hadde en bulldoser og en gravemaskin jevnet Nedre Bakklandet 43
med jorden, og to lastebiler fjernet hurtig restene. Alt i januar vedtok bygningsrådet rivingstillatelsen for dette bygget. Både Samarbeidsgruppa
for Natur og Miljøvern og Velforeningen for Bakklandet protesterte den gang mot vedtaket. De mente huset var fullt brukbart og at kommunen ville rive
det bare for å gi plass til motorveien. Protesten ble ikke tatt til følge med den begrunnelsen at disse foreningene ikke hadde rettslig klageinteresse
i denne saken. Det siste året har huset stått tomt, og naboene kunne fortelle at det har vært tilholdssted for tilfeldig besøkende. For ikke lenge
siden brant huset ved siden av og i nabolaget var det frykt for at også dette ville begynne å brenne. Huset var bygget i hel tømmer og
rivingsarbeiderne kunne fortelle at det ikke var særlig råttent."
Nedre Bakklandet 37, 39, 43, 45 og 47 på høyre side før Asylbakken. Nr.45 er det laveste av husene med to etasjer,
og har et skilt på utsiden som sier "SKILTER". Adressebok for Trondheim 1964, viser at B.Pedersen Skiltmakerverksted holdt til
i denne bygningen. Eier av bygget var K.W.Larsen i Fageliveien 26. I tillegg til skiltmakerverkstedet,
var bygget bebodd av pensjonist Andreas Brenodden, ekspeditør Sigmund Roel og frue Else. Klokken på menighetshuset viser 11:15
Bakklandet Børneasyl flyttet i 1842 inn i nyoppført bygg i Nedre Bakklandet 47a, ved foten av Asylbakken. Etter nesten tre års virksomhet i midlertidige lokaler satte asylselkapet opp en byggning på denne tomten som var eid av kjøpmann Ole Moe. Ole Moe satt i asylselkapets styre. Barneasylet ble her til 1889, og flyttet til Øvre Bakklandet til større lokaler. Etter at barneasylet flyttet ut ble gården solgt til urmaker Vognild, og bygd om til leiegård. I 1902 ble gården solgt til klokker Ole Klykken, som i 1916 installerte elektrisk lys. I 1932 fikk Karen Sofie Grong gården i dåpsgave. Hun var eier til 1960, da den ble solgt til Lorentzen Eiendom. Trondheim kommune overtok gården i 1966, i forbindelse med planer om sanering av Bakklandet. Kommunens eiendomsavdeling arbeidet fra 1989 for å rive bygningen. Byantikvaren gikk i mot dette, med begrunnelse i at hjørnet hvor gården ligger er et særlig verneverdig trekk ved Bakklandet. Huset ble så stående tomt og forfalte til 1992, da den ble kjøpt av Arkitekt Trond Eide. Eide satte i stand gården etter antikvariske og økologiske prinsipper. NRK fulgte prosjektet og laget programmet "Riv sjiten". (Kilde: Trondheim Byleksikon)
→Byavisa - "Riv sjiten" av Sverre Lilleng 
Kilde: Jonas Chr. Richter. "Det gamle og det nye Trondhjem"
De fire "aktionærer" som startede Bakklandet Støberi & Mek Verksted. med kireklokker støpt for Lademoen Kirke. Ca. 1905 (Foto: Erik Olsen) Kilde: Jonas Chr. Richter. "Det gamle og det nye Trondhjem"
Arbeidsstokken ved Baklandets Støberi og Mekaniske Værksted. Bildet er tatt på begynnelsen av 1900-tallet, før 1916. (Foto: Erik Olsen) Kilde: Kildenet.no
Bildet er tatt fra nord mot sør. Skimter så vidt Nygata 7 i bakgrunnen.
Frå Iste November samme Aar overtoges
Værkstedet med Maskiner, Modelsamling, Tegninger samt Inventarium forøvrigt.
DRIFTEN I TIDSRUMMET 1903—1905.
Driften har i disse 2 Aar gaat
stadig fremover, i værkstedet er saaledes indlagt elektrisk lys og kraft — og
værkstedet har undergaaet forøvrigt store forbedringer. For tiden beskjæftiger
værkstedet paa Baklandet ca. 50 mand, som fordeles paa følgende afdelinger:
Støberi, Modelværksted, Smedje samt kombineret Maskin- og Dreierværksted.
Skibsværftet i Ilen, som iigeledes er forsynet med elektrisk kraft
for maskiner og ophaling af fartøier, beskjæftiger for tiden ogsaa 50 Mand.
Skibsværftet har ophalingsbeddinger for skibe indtil 150 Tons. Der ude udføres
fortiden 2 store dampskibsreparationer.
Firmaet er meget bekjendt for
sine kirkeklokker, som er en specialitet. Saaledes er i den sidste tid leveret 2
store kirkeklokker til Lademoens Kirke, vægtig ca 1200 kgr. tilsammen, og er nu
tillige overdraget leverancen af lignende klokker til Aalesunds nye Kirke. Forøvrigt
leveres alslags støbegods for fabrikker, skibe og bygninger, udfører almmdeligt
jern- og metalarbeide, reparation af damp- og seilskibe, bygning af prammer etc.
Selskabets Aktiekapital er nu 6000 Kroner, fuldt indbetalt Bestyrelsen bestaar af
D'Herrer J. G. Faanes og H. O. Waade; den førstnævnte indehar Selskabets Prokura.
Kilde: Jonas Chr. Richter. "Det gamle og det nye Trondhjem"
Bakklandet Støberi og Mek Verksted hadde lokaler i Nedre Bakklandet 34a og Bakklandets Nygate 11-15. Bedriften ble nedlagt i 1926, Kortman overtok lokalene.
Kilde: NTNU Ubit
Nedre Bakklandet 34a, 9.februar 1989 (Foto: Ukjent) Kilde: Trondheim Byarkiv
Nedre Bakklandet 35
Nedre Bakklandet 35 - Januar 2012 (Foto: EspeN-ikon ® )
Nedre Bakklandet 35 - 25.juli 1998 (Foto: Kenneth Brodal )
Nedre Bakklandet 35 - Etter brannen i 2000. (Foto: Jostein Myklebust)
Nedre Bakklandet etter en regnskur. 11.august 2009 (Foto: Tor Magne Benjaminsen ® )
Nedre Bakklandet 34b
Nedre Bakklandet 34b er ikke lenger en eksisterende adresse. Nr. 34a, 34b og 36 lå der disse bygningene er oppført. De har i dag adresse Nygata 11, og er en del av det som omtales som "Indre kvartal". Den blå murgården på høyre side er bevart, og tilsvarer den gule bygningen på bildet under. Januar 2012 (Foto: EspeN-ikon ® )
Nedre Bakklandet 36, 9.februar 1989 (Foto: Ukjent) Kilde: Trondheim Byarkiv
Nedre Bakklandet 36 er ikke lenger en eksisterende adresse. Denne murgården er bevart, og tilsvarer den gule bygningen på bildet over. Dagens adresse er Nygata 11. Januar 2012 (Foto: EspeN-ikon ® )
Nedre Bakklandet 37
Nedre Bakklandet 37 - Januar 2012 (Foto: EspeN-ikon ® )
Jeg må innrømme min usikkerhet på om det er 35 eller 37 som jeg kalte ”Simonsengården”. Men når det gjelder nyoppreising i tømmer, er jeg sikker på at det gjelder nr. 37.
Her bodde det ei dame med navnet Simonsen. Derav navnet ”Simonsengården”, som er det navnet jeg kjenner. Hun flyttet dit, visstnok på sommeren 1959, etter å ha bodd i Brubakken 2b, der jeg og mine foreldre flyttet inn etter henne. Dette huset er av ganske ny dato, da det gamle ble revet helt og bygget opp igjen i heltømmer i 80-tallet. Det fikk stå i flere år uten ytre panelbekledning, men eierne måtte tilslutt godta kommunens pålegg om å tildekke tømmerkassen med panel.
Nedre Bakklandet 37 - 1.mars 1974. I 1974 var gården eid av Trondheim Kommune, og takstert 1il Kr. 15000.-. Taket ble karaktrisert som dårlig, og eiendommen hadde en lav prioritet for bevaring. Kilde: Trondheim Byantikvar, Antikvarisk register 1976 (Foto: Trondheim Byantikvar)
Nedre Bakklandet 38
Nedre Bakklandet 38 - Januar 2012 (Foto: EspeN-ikon ® )
Nedre Bakklandet 39
Nedre Bakklandet 39 - Januar 2012 (Foto: EspeN-ikon ® )
Nedre Bakklandet 39 - Sommerfasade 2011 (Foto: Solvor Leistad )
-> Adresseavisen: Bakklandet vakre hage
-> Bakklandets Allsidige Selskap
Konsert i Bakklandets Allsidige Selskap - Bakklandsdagene 2011 (Foto: Ukjent)
Anleggsperiode i 2003 ved Nedre Bakklandet 39 - Nytt garasjeanlegg i fjellet bygges. (Foto: Beboere i NB39 )
Nedre Bakklandet 40
Nedre Bakklandet 40 - Januar 2012 (Foto: EspeN-ikon ® )
Nedre Bakklandet 41
Nedre Bakklandet 41 - Januar 2012 (Foto: EspeN-ikon ® )
Nedre Bakklandet 42
Nedre Bakklandet 42 er i dag en ubebygd tomt, på enden av kvartalet som ligger mellom Nedre Bakklandet og Nygata (Kart: Trondheim Kommunes interaktivt kart)
Nedre Bakklandet 43
Nedre Bakklandet 39, 43, 45 og 47 på høyre side før Asylbakken.
På venstre side Nedre Bakklandet 30 og 32. Foto: Klaus og Grete Forbregd 1960. Kilde: NTNU Univerisitetsbibioteket CC BY-SA 4.0
Nedre Bakklandet 43 og 45 er i dag ubebygd. (Kart: Trondheim Kommunes interaktivt kart)
Nedre Bakklandet 44, 46, 48, 50 og 52
Nedre Bakklandet høsten 1916 (Foto: Marie Jespersen,gift Øhgaard) Kilde: Trondheim Byarkiv
Nedre Bakklandet 44 - 54 og Nygata 32. Revet vinteren 1935-36. Nummer 50 - 54 ble revet sommeren 1935. (Foto: Schrøder) Kilde: Trondheim Byarkiv
Nedre Bakklandet 54 - 44 og Nygata 32. Revet vinteren 1935-36. Nummer 50 - 54 ble revet sommeren 1935. (Foto: Schrøder) Kilde: Trondheim Byarkiv
Nedre Bakklandet 45
Foto: Klaus og Grete Forbregd 1960. Kilde: NTNU Univerisitetsbibioteket CC BY-SA 4.0
Nedre Bakklandet 47a
Nedre Bakklandet 47a har høyeste verneklasse og er stor historisk verdi. (Foto: EspeN-ikon ® )
Nedre Bakklandet 47b. (Foto: EspeN-ikon ® )
Nedre Bakklandet 49
